Mange foreldre opplever det samme: barnet deres forstår spansk, gjør det greit på skriftlige prøver, men fryser eller nekter å snakke spansk høyt. Det er ikke latskap og det er ikke manglende kunnskap. Det er muntlig angst, og det er et av de mest undervurderte problemene i spansk VG2.

 

Hvorfor noen elever fryser når de skal snakke spansk

Muntlig angst i språkfaget er veldokumentert i forskning på andrespråkslæring. Horwitz, Horwitz og Cope (1986) beskriver det som en spesifikk form for angst knyttet til det å måtte produsere et språk man ikke behersker fullt ut foran andre som vurderer deg. Det er en helt annen situasjon enn å snakke morsmålet sitt, og for mange elever er frykten for å gjøre feil eller høres dum ut sterk nok til å lamme dem helt.

Det som gjør situasjonen vanskeligere er at unngåelse forsterker angsten. En elev som konsekvent unngår å snakke spansk høyt i timene vil aldri bygge opp den muntlige tryggheteten de trenger, og angsten vokser seg sterkere over tid i stedet for å avta.

 

Hva som ikke fungerer

Det hjelper ikke å presse eleven til å snakke mer i klassen hvis grunnlaget for trygghet ikke er på plass. Det hjelper ikke å si at de bare må øve mer hvis øvingen skjer i en situasjon som oppleves truende. Og det hjelper ikke å ignorere problemet og håpe at det løser seg av seg selv, for det gjør det nesten aldri.

Det eleven trenger er et trygt rom der de kan øve på å snakke spansk uten å bli vurdert, uten å bli sammenlignet med andre og uten frykten for å dumme seg ut. Det er i det trygge rommet at selvtilliten bygges, og det er selvtilliten som til slutt gjør at eleven tør å snakke i klasserommet og på eksamen.

 

Hva som faktisk fungerer

Selvtillit i muntlig spansk bygges gjennom tre ting: mestring, repetisjon og gradvis eksponering. Mestring betyr at eleven starter med noe de faktisk kan og opplever å lykkes med. Ikke avanserte grammatikkonstruksjoner, men enkle setninger om temaer de kjenner godt, som seg selv, familien og fritiden. Hver gang de lykkes med å si noe riktig på spansk uten å stoppe opp, bygges selvtilliten litt.

Repetisjon betyr at de øver på de samme temaene og setningene mange ganger til de sitter automatisk. Det er ikke kjedelig, det er nødvendig. Automatisering er det som gjør at ordene kommer uten at eleven trenger å tenke, og det er det som fjerner pausen og nølingen som kjennetegner en utrygg elev.

Gradvis eksponering betyr at vi øker vanskelighetsgraden sakte, fra enkle kjente temaer til mer krevende ukjente spørsmål, og fra et trygt en-til-en-rom til situasjoner som ligner mer på eksamen. Eleven skal aldri kastes ut i dypt vann, de skal wade inn gradvis til de er komfortable.

 

Hva privatundervisning gjør som skolen ikke kan

I en klasse med 25 elever er det umulig for læreren å gi hver enkelt elev det trygge rommet de trenger for å bygge muntlig selvtillit. Elever som er redde for å snakke høyt foran klassen vil konsekvent unngå det, og læreren har ikke kapasitet til å følge opp individuelt.

I en privattime er det bare eleven og læreren. Det er ingen som hører på, ingen som vurderer og ingen som sammenligner. Det er i den situasjonen at en elev som aldri har turt å snakke spansk høyt begynner å åpne seg, og det skjer raskere enn de fleste forventer når miljøet er trygt nok.

En av mine elever, Sofia, var så ukomfortabel med å snakke spansk at det i seg selv var den største barrieren mot å bestå. Etter måneder med ukentlige timer der fokuset utelukkende var på å bygge trygghet gjennom repetisjon og mestring, fikk hun 3 i muntlig eksamen. Du kan lese hennes historie her: Hvordan Sofia gikk fra stryk til 3 i muntlig spansk VG2

 

Hva du som forelder kan gjøre hjemme

Du trenger ikke være spansklærer for å hjelpe barnet ditt å bygge muntlig selvtillit. Det viktigste du kan gjøre er å skape et trygt rom hjemme der barnet øver uten å bli vurdert. La dem snakke spansk med deg selv om du ikke forstår alt, og reager positivt uansett hva de sier. Spør dem om å lære deg et ord eller en setning på spansk, det reverserer dynamikken og gir dem en mestringsfølelse.

Unngå å korrigere dem midt i setningen. La dem fullføre og gi positiv tilbakemelding på innsatsen, ikke på perfeksjonen. Det er innsatsen som bygger selvtillit, ikke perfeksjonen.

 

Når bør du søke hjelp?

Hvis barnet ditt konsekvent unngår muntlig deltakelse i timene, nekter å snakke spansk hjemme og viser tydelig stress eller motvilje når spansk muntlig nevnes, er det et tegn på at problemet er større enn det løser seg selv. Jo tidligere du tar tak, jo kortere tid tar det å bygge opp den selvtilliten som mangler.

Hvis du vil hjelpe barnet ditt å bli tryggere på å snakke spansk, ta kontakt.

Få hjelp med spansk VG2 – kontakt meg her

 

Les også:

Hvordan Sofia gikk fra stryk til 3 i muntlig spansk VG2

5 tegn på at barnet ditt trenger hjelp i spansk

Hva gjør du hvis barnet ditt står i fare for å stryke i spansk VG2?

Hvordan hjelpe barnet ditt med spansk VG2 uten stress og konflikter

 

Referanser

Horwitz, E. K., Horwitz, M. B., & Cope, J. (1986). Foreign language classroom anxiety. The Modern Language Journal, 70(2), 125–132.